søndag 15. februar 2009

Litt rart å tenke på..

At det i dag (natt) 15 februar er nøyaktig 4 måneder siden min mamma døde. En måned etter ulykken til min mann. Ufattelig trist, og ikke minst urettferdig. Man skal liksom ikke dø i en alder av 57 år. Altfor ungt. Men, slik er det. Livet er ikke alltid rettferdig. Savnet er stort, men likevel har hverdagene snirklet seg fremover, og jeg føler jeg takler det veldig bra. Litt selvskryt er det lov å komme med, sånn midt på natten;-). Heldigvis har jeg mann og tre skjønne unger. De lyser opp når hverdagene blir triste og tunge. Godt er det.

Får vel ta kvelden/natten nå. Kjenner jeg ungene rett, kvitrer de før solen kommer opp på himmelen.

Håper på å få lagt inn flere bilder i morgen... Jau jau, den tid, den sorg... God natt...

4 kommentarer:

Laila sa...

Tusen takk for kommentaren. Jeg kommer nok innom deg igjen, men å blogge? Nei, jeg føler ikke jeg har noe å si. Det er tomt, kaotisk og helt bånn i hodet mitt. Akkurat som at kommentaren din varmet, men likevel kan jeg ikke tro at noen kan inspireres av meg. Jeg kan jo ikke dette? Heldigvis skjønner jeg selv at tankene mine er irrasjonelle, og det er det jeg tenker å ordne opp i. At sykdom på flere plan rammer mine nærmeste gjør ikke ting lettere...

Klem fra meg. Skriver kommentar til deg når tankene blir litt mer sortert.

Guttemamma sa...

Å, så vondt å lese!! Du har visst fått dosen din du..:-(. Godt du har din lille familie til å få tankene på noe annet...
Vet litt om å miste, min mamma døde da hun var 39..., jeg var 16. KOmmer aldri over det, men lærer seg jo til å leve med det. Tenke på deg!
Varm klem fra Anette

Vibeke sa...

Du har virkelig hatt store påkjenninger den siste tiden.....
Så godt at du klarer å fokusere på det som er godt også midt oppi alt det vanskelige, det er en gave som du skal være stolt av!! Det er ikke alle som klarer det....

Klem,
Vibeke

Anno 2009 Hjem og sånt sa...

Tusen takk for koselige kommentarer. Så ikke de før nå jeg da. Kombinasjonen mye å gjøre og litt sånn stagnasjon er ingen kjekk sak.