Litt rart å tenke på..

At det i dag (natt) 15 februar er nøyaktig 4 måneder siden min mamma døde. En måned etter ulykken til min mann. Ufattelig trist, og ikke minst urettferdig. Man skal liksom ikke dø i en alder av 57 år. Altfor ungt. Men, slik er det. Livet er ikke alltid rettferdig. Savnet er stort, men likevel har hverdagene snirklet seg fremover, og jeg føler jeg takler det veldig bra. Litt selvskryt er det lov å komme med, sånn midt på natten;-). Heldigvis har jeg mann og tre skjønne unger. De lyser opp når hverdagene blir triste og tunge. Godt er det.

Får vel ta kvelden/natten nå. Kjenner jeg ungene rett, kvitrer de før solen kommer opp på himmelen.

Håper på å få lagt inn flere bilder i morgen... Jau jau, den tid, den sorg... God natt...

Forsøk på å laste ned bilder.

En terskeleliminator. Denne bratte saken setter fart på både små mennesker med korte ben og voksne på to hjul...

Trappen før den ble malt hvit. Får vel prøve å få tatt etterbilder i morgen. Det ble iallefall en helt annen trappegang. Mye lysere!! Ble veldig fornøyd.